I dag, 1. september, er det ti år siden Teater i Glåmdal hadde sin første virkedag. I morgen skulle vi hatt urpremiere på den kanskje største lokale musikalsatsning noen sinne. Men slik ble det jo ikke.
Kjære publikum!
Teater i Glåmdal eies av Innlandet fylkeskommune og de seks kommunene i Kongsvingerregionen pluss Våler (heretter kalt bare regionen). Tidligere Hedmark fylke ønsket å opprettholde regionale teaterordninger i nordfylket og Glåmdalsregionen da Hedmark teater ble nedlagt, og det nye Teater Innlandet oppsto. Jeg var så heldig å få jobben som teatersjef/daglig leder for denne nye ordningen i vår region, og før det hadde jeg over 20 års erfaring med lokal teaterproduksjon. Nokså raskt kom multimennesket Åse Lukerstuen med på laget på deltid, og det er vi som fortsatt er teatrets faste bemanning med stillinger tilsvarende 120 prosent. På de første ti åra har vi hatt nesten 100 personer engasjert i kortere eller lengre perioder.
Teatrets visjon har alltid vært samarbeid – kompetanse – identitet. Alle ideer som har dukket opp i disse ti åra har blitt målt opp mot denne visjonen, og det har resultert i mange forestillinger med historier og mennesker fra vårt distrikt. Vi har mye å fortelle, og rundt oss har vi en skog av flinke teaterkunstnere, forfattere og teknikere. Vi har bidratt så mye vi kan for at disse skal få virke der de bor, noe publikum utvilsomt har satt pris på.
Vi merket krisa først under vår jubileumsturnè i mars i år. Publikumssvikt og avlyste forestillinger ble konsekvensen av at pandemien slo ned med full kraft. Vi tenkte, -jaja, det blir vel litt annerledes et par uker, og så er alt bra igjen. Nå vet vi at vi i beste fall kan håpe på normaltilstand etter to år. For vårt lille teater er det nærmest en katastrofe. Alt stopper opp, med alle de konsekvenser dette gir i hele næringskjeden, fra skuespillere, forfattere, musikere, scenografer og teknikere til lokalutleiere, serveringsteder, bilutleie, trykkerier.
Etter å ha utredet mange mulige og umulige løsninger for å prøve å få produksjoner på plakaten kom det ny oppblomstring av viruset da vi begynte å øyne et håp om lettelser på smitteverntiltakene. Så vi ligger litt på is til vi har helt klare og trygge direktiver for å spille teater igjen der du bor. Vi har over 50 spillesteder i regionen, fra kulturhus til bittesmå, trivelige grendehus.
Men vi skal bruke pausen godt. Vi skal oppsummere 10 år og se 10 år framover. Hvilken funksjon skal Teater i Glåmdal ha i regionen? Skal vi være et serviceorgan for amatørteatrene, eller skal vi produsere egne forestillinger? Hvilke forventninger har eiere, teaterarbeidere og publikum? Hvordan skal vi organiseres i framtida? Hvordan kan vi få enda flere til å gå i teatret, og kan vi få økonomisk vekst? Hva ønsker publikum å oppleve? Hvor er Teater i Glåmdal sin plass i landskapet blant Riksteatret, amatørrevyer, Teater Innlandet og frie grupper?
Teater i Glåmdal vil kontakte kommuner, teaterarbeidere, publikum og leverandører for å få noen svar på disse spørsmålene. Så derfor kan vi allerede nå begynne å starte refleksjon og tenking på hva slags teaterbilde vi ønsker i denne meget aktive regionen i framtida. Vi lover at alle som ønsker skal bli hørt.
Kommunene i regionen har en meget ulik tilnærming til kultur generelt og scenekunst spesielt. Det er vanskelig å finne mål og planverk innen dette området, og det er svært lite midler til kulturarbeid. Det er lite regionalt samarbeid. For noen kommuner er tilskuddet på drøye tre kroner pr innbygger til Teater i Glåmdal en vesentlig utgift i kulturbudsjettet. Men Teater i Glåmdal bidrar til å trekke kulturmidler inn i regionen, først og fremst med vesentlige tilskudd fra Innlandet fylke og ved å initiere søknader til eksterne bidragsytere, som Kulturrådet og Sparebankstiftelsen. Disse pengene brukes så langt det er råd til å engasjere lokale kunstnere og leverandører og til å kjøpe tjenester lokalt. Så pengene blir i regionen, og genererer inntekter fra for eksempel bespisning, transport, overnatting og gir leieinntekter til grendehus og teaterlokaler. Og jammen betaler kulturarbeidere skatt også. De lokale kulturadministrasjonene arbeider så godt de kan innenfor sine trange rammer og uklare eller manglende politiske føringer, men kultur koster også penger. Jeg vil hevde at få utgifter i et kommunebudsjett gir så mye tilbake som utgiftene til kultur. Både i kroner og ører, livskvalitet, identitet, bolyst og mental helse. Og vi kulturarbeidere får mye ut av lite.
Her finner du vår rapport «Snart 10 år» Der kan du lese fra historien til Teater i Glåmdal, og mimre om forestillinger du har sett.
Jeg vil gratulere alle de flinke folka vi har hatt gleden av å jobbe med gjennom 10 år med Teater i Glåmdal. Stor takk til dere og vårt trofaste publikum, våre samarbeidspartnere og leverandører.
Ønsker alle en god kulturhøst! Ta vare på kulturarbeiderne der du bor, mange sliter tungt for tida. Bruk dem på julelunsjen eller møtet ditt, og møt opp på de arrangementene som faktisk gjennomføres i gjeldende smittevernsregime. Alt blir bra igjen!
Øivind Roos, teatersjef